Erkjennelsesnotat #15 – Muligheten for en universell moral overhodet.

Hvorvidt har etiske grunnlag for handling og tankegang universell gyldighet? – Dette er spørsmålet som jeg har brukt tid på å forstå grundig, enda merker jeg at det kommer til å være en lære for livet å forstå hvorledes individuelle (interne og eksterne) sanseinntrykk står som legitime forespørsler. Det moderne mennesket har i dag enkelt for å forkaste utgangspunkt for handling, og å trekke en slutning om at moral kun er subjektive spekulasjoner – denne tankegangen er klart fremhevet med ønsket om å vri sin skjebne (fatum oderunt te) på en måte som klart kommer på bekostningen av medmennesker uten deres samtykke. Tanken om å ikke ha en allmenn gyldig moral virker for meg som et ønske om å handle som et individum, men med sin art (species) som motsetning. Dette forakt-drevende konkurranseinstinktet virker svært tvilende – sådan foretrekkes en allmenn plan (generalis consilio) og en kjærlighet for skjebnen fremfor ondsinnethet som et utgangspunkt for mitt etisk-moralske grunnlag.

Merknaden jeg umiddelbart anser er at det ikke er pragmatisk å forholde seg direkte til prinsipper, selv om de kan være nyttige for å utfylle sin karakter, men heller å undersøke utgangspunktet mitt for legitimiteten av det som potensielt kan bli ansett som en lov eller et prinsipp. Utgangspunktet for en allmenn rettferdiggjort handling blir dermed ikke å se etter det som handlingen fører til eller det som fører til handlingen, men handlingen som en endelse i-seg dvs. at jeg kun kan rettferdiggjøre handlingen ved å forstå hvordan det kan bli tilrettelagt uten at jeg skal forholde meg til virkningen før eller etter. Handlingens resonnement blir herved basert på forståelsen av handlingen som en allmenn handling fremfor som en såkalt «individuell handling» (aviditas). Dette blir sådan en forholdelse til handlingen hvor individet og samfunnet syntetiseres til en enhet, hvor alle er i stand til å forholde seg til handlingen og at handlingen samtidig aktes som en fremgang fremfor noe stillestående og/eller tilbaketrekkende – noe den naturligvis vil være om den er allmenn gyldig.

Resonnementet som herved fremlegges vil stå som justificatio frem til komplikasjoner oppstår: Handlingen bør kun ha verdi hvorvidt det bidrar til samfunnets blomstring samtidig som individene i samfunnet handler videre med god samvittighet ovenfor sine medlemmer. Argumentet som utfyller denne gyldighet er menneskets/individets ønske om andres godhjertede forhold til å handle godt ovenfor seg selv og alle på samme tid. Handlingen skal være noe som en selv idealiserer at sine medmennesker hadde gjort om de ville det beste for den som i dette øyeblikket handler. Dette blir dermed ikke en bestemt lov eller regel som mennesker skal rette seg etter, men et allment factum der enhver handling har mulighet til å bli rettferdiggjort uten å forholde seg til lovgivning in concreto.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s